Uholdbart og historieløst

Nazisme, kommunisme og islam er de tre store ideologiene i verdenshistorien, skriver styremedlem Kent Andersen i Oslo Fremskrittsparti i et blogginnlegg omtalt i VG i dag.  Han ”glemmer” fullstendig kristendommens blodige historie. Det er jo så lenge siden…

Andersen forsøker å henge på muslimene at de enten er muslimer og ekstremister, eller så er de ikke muslimer i det hele tatt. Det skulle tatt seg ut om han prøvde seg på en tilsvarende definisjon av kristne, hinduer, jøder eller andre.

Hele utgangspunktet hans er feil. Politiske oppfatninger og religiøs tro kan ikke sammenlignes i forhold til ekstremisme. Den religiøse troen har et utgangspunkt i en skrift. En skrift som kan tolkes, men ikke endres. Politikken utformes av mer eller mindre ekstreme retninger og utformes av politikere. Ja visst kan også politikk følge en tese, en erklæring eller lignende, men de er alle resultater  av politisk aktivitet.

Vi lever i et såkalt kristent land. Det betyr ikke at vi alle er kristne. Det forteller mer om vår kulturbakgrunn enn vår tro. Slik er det også for muslimer. Det vi imidlertid ser er et politisk misbruk av trosretninger. Den kristne historien har nok av eksempler på dette. I vår tid ser vi at islam har mange eksempler på det samme. At dette skjer til ulike tider i historien er mer en tilfeldighet (for ikke å grave for nøye i utviklingstrekkene) enn et uttrykk for at den ene trosretningen er mer ekstrem enn den andre. Religion tar stort sett utgangspunkt i det gode i mennesket.

Jeg skal ikke gå for dypt i å analysere ulike religioner, men stort sett ligger det et godt sett med moralbegreper i bunnen av religionene. Det avgjørende er hvordan de tolkes og utøves av maktmennesker innen den enkelte trosretning. Da finnes det moderate og ekstreme tolkninger av troen – spesielt innen hvordan den skal utøves.

Kristendommen har vært en av de mest voldspregede religionene gjennom århundrer. Det kan han ikke bortforklare. At kristendommen for tiden er en relativt fredelig religion endrer ikke alle drapene utført med Bibelen i hånd.

Ingen ekstremisme er god – verken religiøs eller politisk ekstremisme. Heller ikke den Andersen står for.

Vender kappa etter vinden

I vinter fikk vi høre at Ruter ville erstatte tbanens ”T” med ”M” for metro. Hver av driftsartene skulle få hver sin bokstav og ”T” skulle overtas av trikken. Slik skulle det bli sammenheng mellom profil og linjebetegnelser.

Selvfølgelig kom det mange (en del?) protester. Aften kunne rapportere om de sinte reaksjonene mot det som ble betegnet som sløsing. Eller var det gammel vane som ble utfordret?

Nå har samferdselsbyråd Jøran Kallmyr (Frp) i kjent stil for partiet vendt kappen etter vinden. I følge Aften i dag, går han inn for en mellomløsning.

Tbanen skal beholde sin ”T” på søylene over inngangene til stasjonene. På rutetabellen skal det hete ”M” (for metro). Og trikken får sin ”T” på rutetabellen.

Så nå blir det slik at om du skal reise med linje M5, skal du gå inn inngangen som er merket ”T”. Og skal du reise med linje T4, så gå for all del ikke inn døra merket med en ”T”. Holdeplassen for linje T4, tja, den er kanskje merket med en ”M” – eller?

Det er jo så enkelt og logisk – særlig for tilreisende…

Useriøst av samferdselsbyråd

Miljø- og samferdselsbyråd Jøran Kallmyr (Fr.p.) i Oslo har vært på tur i utlandet i sommer. Han kommer hjem med forslag om å øke fartsgrensene på motorveier til 120 km/t. På ringveien rundt Oslo vil han ha farten opp fra (stort sett) 80 km/t til 100 km/t.

Nå skal jeg først innrømme at jeg er veldig glad i å kjøre fort. Å suse av gårde på en fin motorvei i 170 km/t er en nydelig fornemmelse når trafikken er oversiktlig og ikke går for tett.

Kallmyr forteller at han har kjørt 7000 km i Europa i sommer. Jeg gjorde det i fjor. Og i mer enn 20 år før det har jeg fartet Europa rundt om sommeren. Det har som regel blitt over 5000 km hver gang på både gode og dårlige veier.

Vanskelig å ta seriøst

Det er ofte så forutsigelig når Kallmyr uttaler seg. Det skal være så liberalt som mulig. Uansett. Forlaget om opp til 100 km/t på ringveien viser med all mulig tydelighet at Kallmyr ikke har evnen til å se problemstillingene knyttet til forslaget. Har du noen gang prøvd å kjøre i høyre felt på ringveien, så vet du at det er umulig å holde 80 km/t eller mer på mer enn korte distanser (det meste av døgnet). Stadig vekk kommer det en bil i 60-70 km/t ut fra et påkjøringsfelt. Vedkommende synes å mene at det er den selvfølgeligste sak av verden at han/hun kan bruke noen hundre meter på å komme opp i fart. Samtidig er det visst en selvfølge at den som kjører på hovedveien skal ta ansvaret for at det ikke skjer et sammenstøt og vike ut i venstre felt.

På en slik vei – med meget hyppige av- og påkjøringer ønsker altså Kallmyr i følge Aften å øke farten med opp til 20 km/t. Da blir det vanskelig å ta ham seriøst.